Jeg stiller som kandidat til Stortinget for Hordaland FrP. Les hvorfor her.

Det er mange gode kandidater som stiller for Fremskrittspartiet, men jeg tror at jeg kan bidra til et bedre valgresultat og et mer synlig parti. Skal vi nå ut til flere velgere må vi være synlig og appellere til flere velgere. Det er også bare positivt med konkurranse om plassene. Som parti har vi godt av å kjempe om å få representere innbyggerne i Hordaland.

Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig liberal. FrPs grunnprinsipper om mer frihet for enkeltmennesket er veldig viktig for meg. Jeg vil ha skikkelige skattekutt og ha færrest mulige offentlige inngrep. Som kandidat vil jeg representere disse prinsippene, og det har alltid et fylkeslag og en stortingsliste godt av.

Jeg vil jobbe for at FrP både blir større og klar for regjeringssamarbeid etter neste års valg. Det handler om å være troverdig, seriøs og konstruktiv. Samtidig må vi være tydelig og fremme egen politikk. For å klare det er det viktig å ha et bredt spekter av velgerappell i kandidatene. Jeg tror jeg kan være en god kandidat for å få det til.

Jeg er klar for en lang valgkamp for å bytte regjering og få FrP med i førersetet. Erfaringen fra Bergen er at Høyre har veldig godt av å ha et parti som holder de på plass. Dagens oppslag om Høyres mulige kursendring er et bevis på det. Sammen er vi veldig god, og det var derfor vi fikk til skattelette i Bergen. Det var derfor køprising ble hindret. Fordi FrP var med. Det vil jeg jobbe hver dag for å sikre at FrP er i regjering også. En ny regjering skal føre en ny politikk, ikke bare fortsette det de rødgrønne driver på med.

Jeg vil være synlig og tilgjengelig. Har du noen spørsmål eller innspill til meg er jeg tilgjengelig hver dag her på bloggen, på Facebook, Twitter og på e-post. Har du lyst til å gjøre meg en tjeneste kan du trykke her og dele siden min med vennene dine på Facebook.

Jeg håper du vil følge min valgkamp i tiden fremover. Det blir et svært spennende valg, uansett hvordan nominasjonen går. Det er på tide å bytte ut den sittende regjeringen, som ved valget har forsøkt å styre landet i 8 år. De ser slitne ut, og vi er klar til å overta.

Sosialisten fra SV, barneminister Inga Marte Thorkildsen, forstår ikke demokratiets maktfordelingsprinsipper, – den kjente tredeling mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Som del av lovgivende makt presser hun den dømmende makt.

Samtidig forhåndsdømmer hun, – uten lov og rett – at en far har gjort seg skyldig i incest. (Skal man tro Thorkildsen er det kun avgjørende å få avhørt et barn annerledes, så vil hun få rett i sine antagelser.)

Til fri lesning på internett har hun, som barneminister, ute diagnoser til et forsvarløst barn.

Hvor går grensene for hvilke maktovergrep vi som borgere skal tillate oss at enkeltborgere opplever fra maktens tinder uten at det får konsekvenser for maktovergriperen, i dette tilfellet Inga Marte Thorkildsen? (De som har opplevd overgrep fra hennes side, er en far og et barn.)

Hvor går grensen for hvilke spilleregler som blir brutt med maktovergrep i ballansen mellom de tre demokratiske makter, før det får konsekvenser for maktovergriperen? (I dette tilfellet representanten Inga Marte Thorkildsen overfor politiets ansatte.)

Inga Marte Thorkildsen er etter min mening en undergraver av rettstaten, og bør forlate sin post i nåde. Straks.

PS: Saken som har fått henne til å vise sitt sanne demokratiske seg, er en tragisk barnefordelingssak. Den er ikke tema her.

I juni har jeg sammen med Kjell Bergsvik en salgsutstilling i det nye galleriet på Knausen senter på Florvåg hvor jeg blant annet har nye bilder med utgangspunkt i Håvamål. Utstillingen åpner lørdag 2.juni og stenger søndag 17.juni. Åpent hver lørdag og søndag fra 12 til 16.
Bildene viser et nytt og to tidligere arbeid (nå solgt) rundt samme tema.

APs ledere viser igjen at de ikke evner å skille mellom rett og galt, eller at de bevisst lar være å bry seg. Da det viste seg at ministrene tok imot eksepsjonelt kostbare gaver personlig, ikke lot dem registrere, eller senere inntektsføres som skatteplikt, var Arbeiderpartiets svar at “nye og skjerpende regler” skulle innføres. Da handlet det om en type korrupsjon som private eller offentlig ansatte kunne ha blitt både dømt og mistet jobben for. Regjeringen innrømmet at ministrene manglet vurderingsevne, men litt kjeft og støttelitteratur skulle løse problemet. (Men, hvis man ikke klarer å skille mellom rett og galt uten skriftlig regelverk, da mangler man dømmekraft.)

Nå handler det om Jonas Gahr Støre og hans nære venn Felix Henry Tschudi, som driver virksomheter knyttet til rederi og transport i nordområder, som dere kan se av linken. Skulle det vise seg at det politisk åpnes for transportpassasjen i nordisen, kan man anta at forholdene og planene er klare for gode forretninger, med transport til og fra deler av Østen og østkysten av USA og Canada.

Siftelsen Centre for high north logistics som mottok millionene fra utenriksdepartementet har to fokusområder, og det er artiske havner og navigering i nordsjøruten. Stiftelser “eier seg seg selv”, så i praksis er styremedlemmene “eiere” av stiftelsen. Tschudi er styreformann. Dens vedtatte formål er:

“Bidra til norsk og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid, utredninger og rådgivende aktiviteter for næringsliv, offentlig forvaltning, organisasjoner og andre i nordområdene (¨High North¨) som skal fremme økonomiske, anvendbare og miljømessige logistikkløsninger i High North.

Rådgivende aktiviteter for næringslivet vil kunne bestå av en betalbar elektronisk kunnskapsplattform, samt i form av at stiftelsen vil kunne opptre som et informasjonskontor."

I går kveld stod statsråd ved statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen frem på NRK og forsvarte utenriksministeren. Jeg kom da i undring om Schjøtt-Pedersen er mindre begavet, eller om arrogansen er blitt så høy blant landets toppledere at de underkjenner hele befolkningen til å være undermålere. Men altså: – forsvaret han gjentok og gjentok, er at “ihht til habilitetsreglene skal habilitet vurderes, og det har utenriksministeren gjort, og kommet til at han er habil”. Her lukter det stramt av sirkelargumentasjon fullstendig på siden av hva saken dreier seg om.

Hvis man som statsråd gir støtte til formål som kan gi fordeler for venner, er man inhabil. Det er enkelt. Barnelærdom. Mere interessant er å avklare hvorvidt det er korrupsjon, når ministre opptrer innhabilt.

I et etisk og enkelt rett/galt-perspektiv, skiller man vanlig i dag på at det er nok at fordelen man gir kan mistenkes å virke smørende eller gi fordeler tilbake. Hvorvidt det viser seg at det gjør det, eller ikke, er uinteressant, for slikt er bortimot umulig å påvise. Derfor er, og bør, dragningene være skarpe, og i forhold til felleskapet midler og tilliten til det politiske system skal ministre holde seg langt unna gråsoner. Det har ikke Gahr Støre gjort, etter mitt syn.

Det handler om tillit. Regjeringen er den ikke verdig.

Kalligrafisk klubbs historie fra 1986 til 2011, lærebok i kalligrafiske teknikker og mine personlige betraktninger over folk jeg har møtt samlet mellom to permer. Boken er på 144 sider, gjennomillustrert med bilder i farger og passer like godt for den som liker skrift som den som ikke skriver selv.
Boken koster 300,-, ev. porto kommer i tillegg.

AP høster sympatisstemmer av tragedien. Det anser jeg som en svakhet for demokratiet, et føleri som hverken er politisk, fornuftig eller logisk fundert. Del av et tragisk hysteri, en suggesjon nærmest som en massepsykose hvor venstresiden har skapt et blurry bilde av “vi er de gode” og “noen andre” de onde – joda, faktisk med hjelp av motstandere også. (Skyldspørsmål og peking fra ekstreme venstre- eller høyresider på ABBs vanvittige handlinger er en politisering av noe som ikke bør regnes som politikk.)

Det er tragisk at velgere sympatistemmer lokalt etter en nasjonal tragedie, basert på sammenhenger som ikke finnes. Jo mindre kommunene er, desto mer handler lokalpolitikk om konkrete justeringer innenfor de muligheter som finnes, og jo viktigere er enkeltpersonene som stemmes inn. Det er valgkamp, og det er synd at den preges av tanketom hylling av laget sitt.

Jens og Ap flyr høyt – bokstavelig talt, i miljøfiendtlig helikopter med flyimporterte roser fra andre verdensdeler – og surfer inn sympatistemmer. Man kan forstå det, men jeg føler at det er kvalmt.

Spørsmålet snappet jeg opp fra en debatt. Kan man tillate seg å stille et stille et slikt spørsmål? Etter mitt syn bør man stille det – om man tenker det, og faktisk lurer på det. Prinsippielt er det rom for enhver ytring og ethvert sprøsmål, og det er også en vesentlig bærebjelke i det demokratiske system. Det samme systemet som ABB angrep. Er spørsmål stilt, bør man også forsøke å svare på dem. Her er min tilnærming:

Etter mitt syn hverken kan, bør eller skal ABB tillegges politisk kraft, eller forklares i en politisk kontekst. Det er et meget farlig utgangspunkt. Dem som ikke tenker lengre enn knallrøde eller knallblåe nesetipper må etter mitt syn ikke få feste for slike agendaer. Svaret på spørsmålet blir dermed at “det kommer an på”. Det kommer an på om ABB forklares i en politisk kontekst.

Våre topp-politikere har klokelig latt det være, men i rekkene under har noen fra venstresiden pekt på “høyreekstreme miljøer”, og i fellesskap med media; – “anonyme med grumsete holdninger”: En vag, ikke-konkret, delvis imaginær og irrasjonell fiendemodell som fyller folket med angst, men også håp om “løsning” – “noen” kan kontrolleres og tas. Noen få har konkretisert i forhold til FRP.

Hvis politiseringen av ABB fortsetter, og AP skulle finne på å bruke argumenter for å plassere skyld hos høyresiden som forklaring på gjerningsmannens handlinger, tror jeg pilen vil svinge dem i fjeset, da ingen politikk kan forstås uten gjennom veiing og måling mot annet, gjennom tidsperioder og med visse kulturelle og historiske perspektiv. For høyreekstremisme oppstår ikke av seg selv, men er i tilfelle et resultat og biprodukt av politikk som er ført av over tid, og kan ikke ses isolert. Aggresjoner mot samfunn og styrende oppstår når frustrasjoner vokser. Jeg vil tro og håpe at ingen ansvarlige politikere begynner å realitetsbehandle ABB i politisk kontekst med ansvar:

Hvis det skjer, vil det ligne på Bush sin jakt på fantasifiguren Al-Quaida: En selvoppfyllende og selvforsterkende profeti, som materialiserte seg straks. Nærmest en form for aksept på at terror er et politisk virkemiddel. ABB har jo beskrevet en tilsvarende løselig terrorstruktur i manifestet, og det taler også sterkt for at det er livsfarlig å gi ham politisk kraft. Jeg tviler sterkt på at AP vil være så ulidelig dum i et slikt spørsmål, eller for den saks skyld noen andre ansvarlige partier, for her ligger en forferdelig catch-22 begravet.

Nå vil sikkert ABB bli gjenstand for studier fra akademia i lang tid, og rettspsykiaterne de første. Forsvareren virker klar i sitt forsvar: ABB er ikke til å forstå, og underforstått gal. Jeg støtter hans syn, for dem som har tatt seg tid til å lese manifestet kan ikke unngå å bli slått av at ethvert skrevet er elementer av ekstrem narcissisme. I ABBs forestilling, er hans egne feil og mangler snudd til noe positivt. ABB er en ekstremist både i tanker og handlinger, men disse dreier seg om ham og om en gal gjerningsmanns vei til å bekrefte og oppfylle en narcissistisk storhetstanke i en verden han ikke forstår eller er normal del av. Enhver gal vil finne sine argumenter, tilfeldigheter rår, og slik kunne han likegjerne materialisert seg som en Grønn aktivist som fant det best å smitte verden med et masseangrep av pandemier – til det beste for dyrene.

Selvfølgelig er AP fullstendig skyldfri, men det er også enhver annen politisk gruppering eller meningsytrer.

Det finnes ingen bevis eller faktum som støtter antagelser om at fremtidige tragedier forsvinner om anonyme utstenges fra avisfora. Det er kun en påstand, og i verste fall kan det vise seg å være motstatt.

Krav om man må være selvbalsamerende ekshibisjonist for ytringer, og villige til å ta risiki for hva dette kan bety om f.eks 30 år, er kvelende, kvalmt og undertrykkende. Konsekvensene vet man ikke, på samme vis som det kun er en påstand at det totalt sett skal være bedre.

Hvorfor A-pressen tilknyttet Origo ikke lengre kan akseptere at jeg er registert i deres systemer med navnet mitt knyttet til mobilnummeret, er mer enn underlig. (Det er jo garantien på at jeg blant annet kan stilles ansvarlig om jeg går fra konseptene.)

At aviser ikke evner å aktivt styre og følge opp nettdebatter, er et problem. Det problemet forsvinner ikke om anonyme utestenges, og det vil de jo oppdage.

Alt i alt virker det som om landet er rammet av en masse-psykose hvor det er skapt et imaginært fiendebilde, og at alt blir bra om anonyme utestenges. (Brorparten av Norges befolkning har nick i minst ett fora. Det er det gode grunner for.)

Et par av mine debattinnlegg rundt det samme: (Tallet bak, er grønne tomler så langt.)
- Hvor mange passer Breiviks profil? (142)
- Sensur kan være bra! (126)

Daier er et bergensk uttrykk som brukes om de øvre attributter barmfagre kvinner, og da gjerne de fyldigere har mer enn nok av, og som dem som liker slikt, aldri kan få nok av.

I disse dager stiller de fleste partier seg ut på torv, gater og kjøpesentre i direkte kontakt med potensielle velgere. Da pusser de skruden, som andre høflige. Positive sammenhenger mellom lønn, vellykkethet og utseende, er bevist av forskere.

Etter mitt syn burde det undersøkes hvorfor det ikke er slik i politikken.

De er alminnelig pene, eller alminnelig stygge, alminnelig tynne og tykke hele gjengen. Mange kan ikke kle seg heller, og noen har en stemmebruk som kan være både skingrende, lespende, nasal eller raspende uten at noen ser ut til å bry seg. Selv de typiske jense-spasmene med stangende hodevridninger tas det ikke avstand fra. Faktisk synes jeg de fleste politikere ser drita kjedelige ut, og er så gjennomsnitlige i form og uttrykk at de enten burde strammes opp eller byttes ut, – og de innstuderte rarieteter de har lagt til seg burde avkles og avvikles.

Er det derfor det er så mange hjemmesittere – de har truffet dem på daie-dagene i forkant og ikke latt seg imponere?

I verdens beste sone, Flatrever, er språkrøkt, saklighet og kreativitet deler av den virkelighet vi forholder oss til. Da resten av samfunnet på orwellsk vis degenererer språket med newspeak, så som overvåking = sikkerhet osv, mens vi på vår side ikke gjør det, men går motsatt veg, følger en liten oversikt og innføring i det flatreverske språkrom:

- flatreversk (en snedig positiv vri)
- hjertetørket (den følelseskalde hårdhet endel hjernedøde viser)
- åndiker (overbeviste i ånden, religiøst, politisk eller selvbestemte bærere av “sannheter”
- luretrengt (motdebattanters spekulering om andres personlige forhold)
- trådrester av navlelo (henvisninger til tidligere narcissistiske inn-, ut- og avspill)
- islamofob, xenofob og oikofob (stigmatiserende, fullstendig usaklig og forbys brukt)
- snik-islamifisering (spiller på konspirasjoner, usaklig og forbys brukt)
- sannhet (latter, varsellamper og skingrende alarm!)
- småfly (de innlegg vi sender rundt på hele det store internett)
- utful (infame, useriøse og personagripende utspill)
- guder (fantasifigurer som åndiker som snakker om sannhet tror på)

Skulle leserene støte på andre ord og uttrykk dere finner vanskelige, eller trenger hjelp til, er det bare å henvende seg til regionsnær sonevert. Oppdager dere tilløp av newspeak, ber vi dere straks å melde fra om det, da slikt blir slått hardt ned på! Knallhardt!

Listen vil bli oppdatert med jevne mellomrom, og innspill til utvidelser mottas med takknemlighet.

Roser og brød, brød og cirkus – politikk.

Vi har opplevd det forferdeligste, og dessverre gjør alle politikk av gjerningsmannens handlinger. Breivik er ikke verdt politikk, og hvis han politiseres ender diskusjoner ved sandaler i ørkensand. Der hører de ikke hjemme, og religiøst kliss er kun egnet til å akspetere at religion har noe for seg i en moderne verden. Det har det ikke, det burde tuppes hvor det hører hjemme; – på den historiske skraphaug.

Så hvorfor fanden blander politikere religiøse inn? (At de religiøse så sitt snitt til å tilrive seg svake sjeler er forståelig, og vi bør ikke undres over at kristne så på seansen i Oslo domkirke som en Jusus-festival i vekkelse.) Nordmenn er i sin alminnelighet ikke troende i det hele tatt. Flertallet av de stakkars ungdommer som bekrefter noe i de pinefulle konfirmasjoner som egentlig handler om tradisjoner og pengemakt lyver stygt.

I Bergen har vi et uttrykk – gammelmodig, men likefullt – “ta deg et tebrød!”. Det er en uerbødig måte å be noen holde kjeft på.

Jeg inviterer herved alle prester, imamer, og deres religiøse følgere til et tebrødselskap, hvor mitt eneste budskap er: Ta deg et tebrød!

Brann vant over Viking. (Et eller annet i cupen.)

Det hele kulminerte med at en innvandrer fra Polen, en økonomisk flyktning, arbeids-globetrotter eller spesialist på noe som ikke kan oppdrives lokalt, reddet seansen – bokstavelig talt. De røde religiøse fanatikerene gråt, hoiet og sang.

Er det slik i politikken også, at man bare har bestemt seg, at tankene slutter å virke, og man bare gråter, hoier, synger og hyller heltene sine?

Jeg undres.

Boligprisene er kunstig høye. Frigjørelse av arealer styres av kommunene. Det er en inntektskilde, og landets kommuner holder tilbake for å drive prisene opp. “Marka er hellig” er det religiøse mantra i Oslo. Bullshit! Vi må verne ditt og datt! Bullshit! Vi har ikke kapasistet! Bullshit! Vi gjør så godt vi kan! Satans bullshit fra ende til annen! Tenk!

Saken er at det finnes en innebygd motstand hos alle etablerte mot prisfall på boliger, og det prisfallet er direkte linket til tomteland som frigis av kommunene. Vel, hvem sitter med makten? De unge som skal etablere seg, eller de som er etablert? Tenk for fanden! Sjekk hvilke partier som er villige til å gi de unge muligheter uten at dere sliter dere ihjel i en etableringsfase. Vektlegg det i det minste, på skålen av hva som virkelig gjør en forskjell.

Norge kveles i angsfyllt massepsykose hvor strømningene er overbevisning om at trygghet er det samme man hadde i samfunn som er kollapset, så som Sovjet-Unionen, DDR og Romania. Breivik selv blir tillagt en politisk kraft han ikke har, burde ha, og ihvertfall ikke bør tillegges. At slikt samtidig er et selvskudd og en innrømmelse på at politikken i så tilfelle er forfeilet, går alle hus forbi. Det sporet vil uunngåelig ende ved historiske sandaler i ørkenstrøk.

Frihet er ikke uten risiki og kommer ikke gratis, men det finnes ingen fornuft i gå den motsatte vei: Øket overvåking, kontroll, mistenkeliggjøring, angiveri, kveling av ytringsfrihet, mer politi, flere byråkrater, osv: Byråkratisert kontroll av borgerne “for å passe på dem”, betyr at politikken har feilet, og at det er politikken som må endres. En ren ansvarsfraskrivelse med andre ord, og i dette tilfellet galt på alle måter. Lysten til å kontrollere andre er en farlig ideologi.

Passer noe av dette på deg?
- anonymt nick i et eller annet fora
- minst én mening som er moderat på siden av konsensus – under fullt navn
- eier av privat våpen
- har reist til utlandet flere ganger
- oppfører deg ganske normalt i dine omgivelser
- har snakket med politikere
- alminnelig intelligent
- vært medlem av et parti eller forening en gang
- kler deg pent og rent
- får ikke alltid gehør for hva du mener hos andre
- kommer fra en ganske vanlig familie
- har hatt litt ulike jobber
- kan endel om ting som interesserer deg
- politisk interessert innen noen felt
I så tilfelle er du en av mange hundretusen nordmenn.

Passer noe av dette på deg?
- narcissist med tanker om deg selv som er helt ut av proporsjoner
- bærer en idé om at vold er en god måte å endre verden på
- vilje, lyst og evne til å drepe andre
- ønsker å komme i historiebøkene
- vilje og evne til å bruke år av ditt liv i ensomhet og skjul for gjennomføre handlingene
I så tilfelle er du så sjelden at det det finnes få tilfeller blant milliarder av mennesker.

Securitate, Stasi, KGB og GRU hadde sannsynligvis ikke fanget opp Breivik. Demokratier kan ikke beskytte seg mot alt, og skal det heller ikke – for da opphører demokratiet å eksistere. Det er en av kostnadene for friheter i demokrati.

Profilering av noen hundretusen nordmenn som potensielle breiviker er også gal manns verk, og galskap mot galskap er også galskap.

VENSTRE OM! Høyre snur i transportpolitikken, og vil satse på kollektivtrafikk. Prognosene fram til 2030 viser at befolkningen i Norges fire storbyområder – Stor-Oslo, Bergensregionen, Stavanger-regionen og Trondheimsregionen – vil øke med 30-40 prosent. Høyre-leder Erna Solberg mener det ikke er noen vei utenom, og snur derfor nå opp ned på Høyres kollektivpolitikk.

*SPENSTIG"" Det er usedvanlig spenstige og interessante tanker Høyre-leder Erna Solberg presenterer i flere aviser i dag. Til Dagbladet sier hun at situasjonen er så dramatisk at vi må tenke helt nytt. Trengselsutfordringene fram mot 2030 er så enorme i storbyene at antall kollektive reiser rett og slett må økes betydelig. Dette kan ikke løses med mer vei, bare med mer bane, tog, sykkel og bruk av føttene, sier Solberg.

INTERESSANT VEI! Og mye tyder på at hun er inne på et viktig spor. Samtidig demonstrerer hun at tiden som opposisjonspolitiker brukes til kreativ politisk tenkning. Det er flott – og hun fortjener honnør. For er det noe som er viktig for et levende demokrati, så er det nettopp at også opposisjonen bedriver kreativt politisk arbeide – og ikke bare kritiserer flertallet. Politisk høyttenkning er viktig – for gjennom slike prosesser aktiviseres grasrota – ikke bare i Høyre, men forhåpentligvis folk i flere partier som er opptatt av både miljø og utvikling.

PRISLAPP 50 MILLIARDER! Høyre vil bruke 50 milliarder kroner til kollektivsatsing i de fire storbyregionene. Kollektivtransport skal også få egen post på statsbudsjettet, som jernbaneutbyggingen hadde for hundre år siden. Solberg erkjenner at Høyres nye kollektivpolitikk, som skal bankes gjennom på landsmøtet i mai, ikke minner mye om tradisjonell høyrepolitikk:

Jeg er enig i at Høyre tidligere har hatt et veifokus. Dette er en dramatisk, ny politikk, men det skyldes at vi tar innover oss utviklingen. Vi må være i forkant, sier hun til NTB.

HVA MED NÆRINGSLIVET? Spørsmålet er imidlertid hva forretningsstanden og næringslivet, som tradisjonelt står Høyre meget nær, sier til Solbergs utspill. Hva vi vet, er at hvermansen foretrekker å handle der det er parkeringsplass nær forretningene, og helst skal parkeringen være uten avgift. Stavanger er en av byene som har fått oppleve hva det vil si når store kjøpesentra legges utenfor byen, for eksempel Kvadrat. I stedet for å handle i bysentrum, kjører folk i sine biler til kjøpesentrene med et vell av forretninger og – ja, nettopp: Gratis parkering. Resultat: Sentrum av Stavanger er så godt som folketomt bysentrum på lørdager, og mange andre ukedager óg. Lignende tilstander kan man se konturene av også i Oslo. I en annen sak har vi beskrevet opplevelsen av Sarpsborg bysentrum en lørdag formiddag. Det var folketomt. Sarpsborg lå så godt som øde – og trist!

ENIGE! Vi er enige med Erna Solberg om at man må gjøre noe med trengselsutfordringene i og rundt storbyene våre. Og mye kan tyde på at Høyres idéer kan være noe å jobbe videre med. Men man må også tenke på dem som idag forsøker å drive næring i bysentraene – og som dermed bidrar til å holde bylivet levende.

Og viktigst av alt: Miljøet må ivaretas.

Dobbeltklikk her, og les hele oppslaget i Aftenposten nå!